Spørsmål og svar

Apollonia bilde

Vanlige tannproblemer

De fleste tannhelseproblemer kommer gradvis, og ofte uten symptomer i tidlig fase. Når problemet først utarter seg kan man merke smerter eller ubehag. Jevnlige kontroller er viktig for å avdekke og behandle problemer før de blir alvorlige og akutte.

 

Hva er plakk, karies og tannstein?

Plakk er et gulhvitt nesten usynlig bakteriebelegg på tennene, som kommer av dårlig munnhygiene. Dersom belegget ikke pusses bort, men blir liggende, kan det løse opp tannemaljen. Det kan føre til karies som er en sykdom som gir hull i tennene.

Tannstein er gamle, forkalkede bakterier som sitter fast på tennene. Bakteriene blander seg etter hvert med kalksalt som er i spytt. Blandingen hardner og tannstein oppstår. På tannsteinen har det lett for å feste seg nye bakterier, som igjen kan gi tannkjøttbetennelse og vond lukt. Tannstein kan ikke børstes bort, men må fjernes hos tannpleieren.

– Hvordan forebygges tannstein?

En effektiv munnhygiene med fjerning av plakket og samtidig bruk av en tannkrem som er spesielt rettet mot tannsten vil være en av de beste måter å forebygge tannstensdannelse.

Les mer om plakk, karies og tannstein her!

Hvordan blir det hull i tennene?

Hull i tennene forårsakes av tannsykdommen karies. Karies oppstår når tannsubstansen brytes ned av plakk og bakterier som danner syre. Dersom bakteriene får ligge i fred og slippe ut syre, løses emaljen opp og det dannes såkalt «begynnende hull». Dersom plakket ikke fjernes vil hullet bli stadig dypere og trenge inn til tannbenet under emaljen. Tannbenet brytes ned lettere enn emaljen, og hullet kan raskt bli dypt.

– Hvordan oppdager jeg hull?

vært dype hull skader eller dreper nerven. Bakteriene kan med dette fortsette gjennom rotkanalen og ut mot kjevebenet. Dette kan gi tannverk, men er ikke alltid tilfelle. De aller fleste kariesangrep er uten symptomer, man kan derfor ikke se alle hull med det blotte øyet. Vi oppfordrer alle pasienter til å gå til jevnlige tannundersøkelser. Ofte kan bare røntgenbilder avsløre om det er hull i en tann.

– Hvordan behandle hull?

Karies som strekker seg inn i tannbenet bør behandles raskt. Karies behandles normalt ved å borre bort tannsubstansen som har blitt ødelagt, deretter fylles hullet med et fyllingsmateriale. Dersom hullet er så dypt at nerven inne i tannen har blitt skadet eller er død, må tannen rotfylles.

– Hvordan kan jeg unngå hull?

Med å opprettholde gode rutiner for munnhygiene, forebygger man hull. Dersom man har et begynnende hull, kan dette tilhele dersom det gjennomføres forebyggende tiltak. Dette kan være fluorbehandling, endring av kosthold og effektiv rengjøring mellom tennene.

Les mer om hull i tennene her!

Blødende tannkjøtt

Dersom tannkjøttet blør er det et tegn på overfladisk betennelse, gingivitt. Det kommer vanligvis som følge av at bakterier har samlet seg rundt tennene og i tannkjøttslommene.

– Hva kan gjøres?

Blødende tannkjøtt forebygges ved hjelp av god og riktig rengjøring med tannkost og regelmessig bruk av tanntråd. Dersom tannkjøttet allerede blør og er ømt og hovent, er det lett å bli for forsiktig. Å unngå god munnhygiene vil bare forverre problemet. Betennelsen forsvinner normalt i løpet av noen uker med godt tannstell. Dersom symptomene ikke gir seg, bør tannlegen kontaktes.

Les mer om blødende tannkjøtt her!

 

Tannkjøttssykdommer – periodontitt

Periodontitt er en tannkjøttsykdom som kan oppstå på grunn av tannstein. Periodontitt angriper tannens festevev og gjør tannkjøttslommene dypere. En frisk tann har en tannkjøttslomme som er 1 til 3 mm dyp. Periodontitt kan gi lommer som er over 10 mm dype. Om tannkjøttslommene har blitt dypere, kan tannstein og plakk samles nede i lommer hvor man selv ikke kommer til.

Dette gir tannstillingsforandringer, tennene kan kjennes løse, og se lengre ut. Den kroniske betennelsen kan bryte ned benet rundt tannen, og om man ikke får riktig behandling, løsner tannen gradvis.

Man kjenner ikke nødvendigvis noen smerte når man har periodontitt. Tannkjøttet kan bli ømt, lett bløende og vedvarende hovent. Dårlig ånde og smak, samt langvarig tannpine er også tegn på periodontitt. Dårlig munnhygiene, røyking, stress, arvelige faktorer, samt enkelte sykdommer og medisiner kan forverre tannkjøttsykdommen. Ved å holde munn og tenner rene, og ved å ikke røyke, minsker man risikoen.

– Hvordan kan periodontitt tilheles?

En forutsetning for at periodontitt skal tilhele, er at tannsten fjernes. Dette må gjøres med spesialinstrumenter av en tannpleier.

Dybden på tannkjøttslommene reduseres normalt med 2 til 3 millimeter de første månedene etter behandling. Etter dette reduseres ofte lommene med et par millimeter til. Etter behandlingen bør pasienten ha lommedybder som er mindre enn 4 millimeter. For at resultatet skal være vellykket, må pasienten være svært nøyaktig med munnhygienen. Dersom lommedybdene ikke minsker eller at sykdommen kommer tilbake, er årsaken ofte at munnhygienen er for dårlig.

Etter en alvorlig periodontitt kan tannkjøttet trekke seg noe tilbake selv om det er tilhelet. Det kan medføre blottlagte tannhalser og større mellomrom mellom tennene. Dersom sykdommen er vanskelig å behandle, henvises pasienten til periodontist; en spesialist i tannkjøttssykdommer.

Omtrent halvparten av alle over 40 år rammes av mild til moderat periodontitt, mens ca 10 % rammes av mer alvorlige varianter av sykdommen. For å unngå periodontitt bør man gå til jevnlige kontroller hos tannlege eller tannpleier.

Hvordan oppstår dårlig ånde?

Dårlig ånde er vond smak og lukt fra munnen. Det oppleves som ubehagelig både for personen som har det og menneskene rundt. Dårlig ånde kommer vanligvis fra belegg bakerst på tungen og dårlig renhold mellom tennene. Andre årsaker kan være dårlig tannstell som skaper hull i tennene, og oppsamling av matrester. Munntørrhet, betente mandler og tannkjøtt forårsaker også dårlig ånde. I tillegg er mat en påvirkende faktor.

– Hvordan kan jeg unngå dårlig ånde?

For å unngå dårlig ånde er det viktig å spise mat. Det setter i gang spyttproduksjonen som oppløser gassene som gir dårlig ånde. Tenner og tunge bør pusses regelmessig. Hjelpemidler som tannkrem, munnskyllevann og tabletter med innhold av sink kan benyttes effektivt. Vann bør drikkes regelmessig ved dårlig ånde.

Les mer om dårlig ånde her!

 

Hva forårsaker ising?

Ising kan forekomme når man drikker eller spiser noe som er kaldt, varmt eller syrlig. Dette kan være ubehagelig, men er ikke farlig. Ising i tennene skyldes at tannemaljen ikke klarer å beskytte nerven fullstendig mot store temperaturforandringer. Det kan skyldes at tannkjøttet er dratt tilbake, og at tannhalsen er blitt blottet. Det kan også skyldes hull eller en fylling som lekker. Noen er svært plaget med ising, andre merker det knapt livet igjennom. Det kommer an på tykkelsen på emalje og tannbeinet. Noen føler ising etter at de har drukket eksempelvis kaldt vann, varm kaffe, juice eller spist frukt.

– Hva kan jeg gjøre for å unngå ising i tennene?

Ved ising i tennene bør man pusse med myk tannbørste og tannkrem. Fluor bør benyttes både morgen og kveld for å styrke tannemaljen. Man bør helst unngå matvarer med mye syre, og ikke pusse tennene rett etter inntak av disse. Dersom dette ikke hjelper, bør tannlege oppsøkes.

Les mer om ising i tennene her!

 

Hva er munntørrhet?

Munntørrhet kalles tilstanden hvor man ikke har nok spytt til å holde munnen fuktig. Spyttet fungerer som et smøremiddel, og forsvarer mot hull i tennene og infeksjoner. Årsaken til munntørrhet kan være bivirkninger fra medisiner og sykdommer som har innvirkninger på spyttkjertlenes funksjon. Dette kan være sykdommer som for eksempel diabetes og Sjøgrens syndrom. Andre årsaker til munntørrhet kan være strålebehandling, kjemoterapi og røyking.

– Hvordan kan jeg behandle munntørrhet?

Dersom du opplever munntørrhet bør du drikke mye vann. Om nettene er det lurt å ha et vannglass stående på nattbordet i tillfelle du skulle våkne og være tørr i munnen. Spyttproduksjonen kan økes ved å spise mer frukt og grønnsaker, og tygge tyggegummi om dagen. Det finnes i tillegg sugetabletter og spray for behandling av munntørrhet. Disse kan kjøpes reseptfritt på apoteket.

Les mer om munntørrhet her!

 

Tanngnissing – bruxisme – tannskjæring

Ved tanngnissing opplever man at tennene skjærer mot hverandre, enten i søvne eller i anspente situasjoner. Gnissingen kan lage høy lyd, men hos andre er den lydløs. Konsekvensene er desto mer alvorlig, ettersom den ikke oppdages før tann- eller kjeveproblemer.

Årsaker til gnissing av tennene kan være at sammenbittet av under- og overkjeven ikke passer sammen. I tillegg kan anspenthet, sinne, stress og medisiner forverre en eventuell tanngnissing.

– Hva kan jeg gjøre for å unngå tanngnissing?

Dersom stress er årsaken til tannskjæring, kan man benytte seg av avspenningsøvelser. Hvis gnissingen ikke forekommer hyppig, kan det hjelpe å slipe litt på tennene. En bittskinne er likevel den mest effektive måten for å bevare tennene. En bittskinne er individuelt tilpasset pasienten og har som funksjon å avlaste pasientens kjeveledd samt å forhindre slitasje på tennene.

Les mer om tanngnissing her!

Kontakt oss
Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert
Apollonia bilde
Kontakt oss Messenger